Av: norseman

Ang. abrogering: Takk til Edvin for hans gode forklaring. Han skrev i sitt første lange svar: «Naskh-prinsippet om abrogering erkjennes (i mer eller mindre grad) av islams lærde, samtidig som alle vers er gyldige, de ER Allahs evige, ufeilbarlige ord,» Dette ser ut som et paradoks for oss som tenker rasjonelt og logisk. Både A og ikke-A kan ikke være gyldig samtidig. Så; Hvordan kan muslimer forholde seg til vers som motsier hverandre? Edvin var inne på det: «Mekka-vers er fra Muhammeds tidlige periode da han stod svakt. – – Medina-vers er fra hans senere periode til hans død der Muhammed fikk makt og var krigsherre.»
Altså: Situasjonen en muslim er i, avgjør hvilke vers han skal forholde seg til. En muslim som er i minoritet, bruker vers fra Mekka-perioden – der Muhammed var minoritet. Når muslimene er i (en viss) makt-posisjon, bruker de vers fra da Muhammed hadde makt.
Derfor kan muslimer i vårt samfunn si (med ærlighet) at de følger Muhammeds bud om å være snill og god. Men når de kommer i makt-posisjon, er jeg viss på at de vil si noe annet. Vi har mange eks fra Sverige. Her er et eksempel fra København, som HRS skrev om for et par år siden:
I en av de innvandrer-tette bydelene ble det så mange muslimer at de fikk flertall i borettslagets styre. Den første høsten vedtok styret at borettslaget IKKE skulle sette opp et juletre i gården (slik som var vanlig praksis). Grunnen skjønner vi.